SKULDER

Selv om akutte skulderskader skjer regelmessig i idretter med mange fall eller sammenstøt, er skulderplager et mye større problem i idretter hvor skulderen belastes mye over tid, som for eksempel kastidretter, håndball, volleyball, tennis, squash, badminton og svømming.

Til gjengjeld er det mulig å forebygge belastningsskader i skulderen gjennom spesifikk trening. Akutte fall- og kollisjonsskader er det langt vanskeligere å gardere seg mot.

Akutte skulderskader

Akutte skulderskader er typisk for idretter med risiko for kollisjoner og fall, som i ishockey, alpint og snowboard. I ishockey er hver femte skade en skulderskade, i alpine grener og snowboard er én av ti skader en skulderskade.

Et kraftig støt mot skulderen kan føre til brudd (oftest kragebeinet hos yngre utøvere) eller skade på leddbånd, muskulatur eller leddkapsel. I enkelte tilfeller kan skulderen gå ut av ledd. I aldersgruppen 20-30 år er det om lag 4% av befolkningen som har slått skulderen ut av ledd, mens andelen blant ishockeyspillere er 8%.

Menn er tre ganger så utsatt for denne skaden som kvinner, uvisst av hvilken grunn.

Tiltak for å forebygge akutte skulderskader dreier seg primært om støtdemping i risikoutsatte idretter; det vil si sikring og preparering av alpinløyper, hockeyvant med sviktevne, polstring rundt turnapparat, osv. Streng håndheving av spillereglene for å beskytte kastskulderen er også viktig, f. eks. forbudet mot å hekte armen i skuddøyeblikket i håndball.

Belastningsskader - skuldersmerter

Smertetilstander i skulderen på grunn av overbelastning, muskulær ubalanse og instabilitet i skulderleddet er den dominerende skaden i idretter som svømming, tennis og kastidretter. I disse idrettene er det 17-26% av utøverne som har plager fra skulderen.

Kvinner ser ut til å være mer utsatt for langvarige skuldersmerter enn menn. Blant eldre mosjonister er belastningsskader i skulderen over dobbelt så hyppig som hos yngre utøvere.

Det ser ut som om belastningsskader i skulderen hos håndballspillere, volleyballspillere og utøvere i andre kast- og racketidretter er økende, kanskje som et resultat av større trenings- og konkurransebelastning.

En ny norsk undersøkelse viser at skuldersmerter utgjør et stort problem blant kvinnelige håndballspillere på elitenivå.

Mer enn halvparten av spillerne rapporterte at de hadde hatt skulderplager, og én av tre spillere hadde skulderproblemer ved undersøkelsestidspunktet.

De fleste av disse var så plaget at de ikke kunne trene for fullt eller måtte stå over kamper.

 

Skuldersmerter kan imidlertid forebygges gjennom spesifikk trening med styrkeøvelser og øvelser utviklet for å stabilisere skulderleddet.

Slike øvelser bør være en fast del av treningen hos alle – særlig unge utøvere – som belaster skulderen med kastidrett og ball-/racketidrett. Les mer om skuldertrening i rammen til høyre.

 




The website requires the flash player installed. Please click the following button and get the latest flash player!

Get Adobe Flash player

Kasterens paradoks er at funksjonell stabilitet i skulderen er helt avgjørende for prestasjonsevnen; uten stabilitet i skulderleddet er effektiv kraftoverføring ikke mulig.

Men samtidig må bevegeligheten være god, ellers er det ikke mulig å ”spenne armen” maksimalt i kastøyeblikket.

Stabilitet i skulderen kan altså ikke oppnås ved å være stiv i skulderen; stabilitet avhenger av et finkoordinert samspill muskler rundt skulderbuen. Disse stabiliserende musklene må være både sterke og utholdende. Dette gjelder alle kastidretter, raquetidretter og ballspill som håndball (skudd) og volleyball (smash og serve).

Treningsprogram for å forebygge kastskulder baserer seg på de samme øvelsene og prinsippene som man benytter ved opptreningen av pasienter med skulderskader. Men i stedet for å begynne denne treningen etter at skulderleddet er tøyd ut og skadet, lønner det seg for kastutøvere å starte slik trening tidlig, slik at en unngår skade.

Et første element i treningen er å trene opp styrke og muskulær utholdenhet i muskulaturen som stabiliserer skulderleddet, det vil si rotatormansjetten (supraspinatus, infraspinatus, teres minor og subscapularis), og muskulaturen som stabiliserer skulderbladet, det vil si trapesmuskelen (trapezius) og sagmuskelen (serratus anterior).

Disse relativt små musklene utgjør den indre skuldermuskulaturen, og i motsetning til de store ytre musklene omkring skulder og brystkasse, som har som oppgave å sette maksimal kraft og fart på armen, har de indre musklene som primæroppgave å sikre at skulderkula er midt i leddet og at skulderbladet er i en mest mulig hensiktsmessig posisjon til enhver tid.

Deretter legges det vekt på å trene samspillet mellom disse musklene i stadig mer krevende øvelser der hvor det stilles store krav til å kontrollere skulderleddet og skulderbladets posisjoner.

I tillegg hører tøyningsøvelser med, spesielt for å motvirke at muskulatur og leddkapsel på baksiden av leddet blir korte.

Det hører også med å ha god stabilitet i ryggsøyle og rundt bekkenet. Skulderprogrammet i rammen til høyre inneholder også øvelser for å trene opp kjernestabiliteten, men du kan finne mer omfattende programmer på sidene om rygg og lyske/bekken

Styrkeøvelser for rotatormansjetten kan gjøres med trekkapparat, med vekter (liggende på benk) eller med strikk. Det finnes spesielle strikker for dette formålet som er veldig greie å bruke; de kan alltid være med i treningsbaggen slik at øvelsene kan gjøres over alt, f. eks. som oppvarming til trening.

Strikkene finnes også i flere utførelser med ulik elastisitet, fra lette til vanskelige. Treningen bør gjøres med en blanding av maksimal styrketrening (tyngre vekter/stivere strikk, maksimalt 8-10 repetisjoner til utmattelse) og muskulær utholdenhetstrening (lettere vekt/mer tøyelig strikk, hvor utøver klarer minst 20-25 repetisjoner).

Det komplette øvelsesprogrammet for skulderen finner du i rammen til høyre. Dette inneholder også øvelser for å trene opp stabiliteten omkring skulderbladet og øvelser som stiller større krav til koordinasjon av den stabiliserende muskulaturen. Et større utvalg øvelser finner du på Olympiatoppens sider.

Se alle artikler >