Beskrivelse
Insidensen av ikke-kontakt fremre korsbåndsskader i hallidretter som håndball og basketball er rapportert til å være 3-7 ganger høyere blant kvinner sammenliknet med menn.
Visuell inspeksjon av videosituasjoner tilsier at de fleste korsbåndskadene skjer uten fysisk kontakt med andre spillere ved ettbeinslandinger eller fintebevegelser. Skadene skjer som regel med et relativt strakt kne med ulik grad av vridninger i kneet. I tillegg er det foreslått at ulike kombinasjoner av rotasjonsmomenter og skjærkrefter i kneet er årsaken til disse skadene. Det er imidlertid svært problematisk å gjøre biomekaniske studier av faktiske skadesituasjoner ettersom ukalibrerte videoer er det eneste objektive materiale tilgjengelig. Ulike tilnærminger har derfor blitt forsøkt, som kadaverforsøk, matematisk simulering og målinger i laboratorium. Det sistnevnte er naturlig nok ikke mulig fra reelle skadesituasjoner.
Det har tidligere blitt gjort ulike forsøk på å kartlegge hvordan ulike kinematiske og kinetiske variabler kan påvirke sjansen til å bli utsatt for en fremre korsbåndsskade i fintebevegelser. Imidlertid har det ikke blitt gjort noen sammenliknende studier av kvinner og menns biomekanikk ved utførelse av finter. Tidligere biomekaniske studier på dette området har også til felles at forsøkspersonene har vært mosjonister eller at det ikke har vært oppgitt hvilket nivå utøverne var på. Dette er opplagt en svakhet, ettersom det er vist at risikoen for fremre korsbåndsskader større jo høyere nivå spilleren er på. Vi har derfor i denne studien valgt å fokusere på et lite, men sentralt spørsmål knyttet til skademekanismene: Er det forskjeller i krefter og bevegelse mellom mannlige og kvinnelige norske eliteutøvere i håndball som utfører en tobeinsfinte? I tillegg vil maksimale svikthopp bli utført for å avdekke hvorvidt eventuelle forskjeller kan være forårsaket av forskjeller i eksplosiv styrke.
12 mannlige og 12 kvinnelige spillere vil bli rekruttert fra norske elitehåndballag. Forsøkene vil finne sted i biomekanisk laboratorium ved Norges idrettshøyskole. Etter individuell oppvarming og markørpåsetting vil hver spiller bli instruert til å gjennomføre fem håndballfinter og tre svikthopp. Refleksmarkører vil bli plassert på underekstremitetene og bekken. Syv infrarøde høyhastighetskamera av typen ProReflex samt en AMTI kraftplattform vil benyttes i forsøkene. Kraft- og posisjonsdataene benyttes deretter i en matematisk modell som gir ut netto leddkrefter og momenter.
Resultatene fra dette studiet kan bidra til å avdekke hvorvidt kjønnsforskjellen i antall korsbåndsskader kan skyldes forskjeller i den involverte dynamikken. Hvis vi finner forskjeller vil det være nyttig å se om eventuelt "eksplosiv styrke" kan bidra til å forklare dem. Et slikt funn vil for eksempel kunne hjelpe oss i å utforme forebyggende tiltak i form av nevromuskulære treningsprogrammer. Hvis det viser seg å ikke være noen vesentlige forskjell mellom gruppene, vil dette være en indikasjon på at vi må søke svar på "gåten" blant andre risikofaktorer, som for eksempel strukturelle eller hormonelle faktorer.