HVORDAN SKJER SKADEN? Den vanligste ankelskaden er en ”overtråkkskade”. I forbindelse med stopp, vendinger, hopp eller landing lander utøveren forkjært på bakken. I basketball og volleyball, hvor det er mye ankelskader, er det vanligste at spilleren lander på foten til en annen spiller. Fotball er spesielt, fordi en rekke skader skjer i taklinger. Oftest blir spilleren truffet på innsiden av leggen eller foten og ankelen vris innover akkurat idet han skal legge vekt på den.

Den vanligste ankelskaden er en ”overtråkkskade”. I forbindelse med stopp, vendinger, hopp eller landing lander utøveren forkjært på bakken. I basketball og volleyball, hvor det er mye ankelskader, er det vanligste at spilleren lander på foten til en annen spiller.

Fotball er spesielt, fordi en rekke skader skjer i taklinger. Oftest blir spilleren truffet på innsiden av leggen eller foten og ankelen vris innover akkurat idet han skal legge vekt på den.

Hvilke strukturer som skades avhenger av hvilken vei forstuingen skjer og hvor store kreftene er. De aller fleste skadene skjer ved at man lander på utsiden av foten slik at den roteres og vris innover, som vist på tegningen. Skader på innsiden skjer sjelden; i så fall fordi ankelen roteres og vris i motsatt retning.

Hva består skaden av?

På utsiden av ankelen er det tre leddbånd, som alle fester like under ankelknoken. Normalt ryker det fremste leddbåndet først. I mer enn halvparten av tilfellene er det bare det fremste leddbåndet som skades. Hvis kreftene er større, for eksempel når en spiller lander fra stor høyde eller løp i stor hastighet, kan det midtre og en sjelden gang også det bakre leddbåndet skades.

Når et leddbånd rives over, så rives også blodårene inne i leddbåndet over. Disse er det mange av, og det betyr at det ikke vil ta mange minuttene før det danner seg en betydelig blødning når disse rives over.

En leddbåndskade på utsiden fører derfor vanligvis til hevelse foran og under ankelknoken på utsiden, mens en skade på leddbåndene på innsiden gir tilsvarende hevelse under knoken der. Hevelsen kommer oftest i løpet av få minutter og kan være uttalt. Etter noen dager vil man ofte se bloduttredelser i huden i området. Etter hvert som blødningen brytes ned, vil hevelsen gå ned og hudforandringene gradvis skifte farge og forsvinne.

Hva gjør du når skaden har skjedd?

Når en spiller har ”tråkket over”, er det aller viktigste å gi akuttbehandling raskt. Ta av sko og sokk, og dersom det gjør vondt når du klemmer med tommelen like under og foran ankelknoken på utsiden, så er det et nokså sikkert tegn på at det er det fremste leddbåndet som er skadet. Ikke kast bort tiden med å undersøke ankelen nærmere, men sett i gang med akuttbehandling umiddelbart. Røntgenundersøkelse er sjelden nødvendig. Men hvis skaden har skjedd på uvanlig vis (for eksempel vridninger i andre retninger enn det som er beskrevet over), kreftene er store (fall fra større høyder), utøveren har store smerter, eller ankelen ser ut som den er ute av stilling er det grunn til å få pasienten undersøkt hos lege.

Alder spiller også en rolle; eldre har større risiko for bruddskader enn unge og voksne. Men sørg uansett for å gi skikkelig akuttbehandling først!

Akuttbehandling (se også PRICE)

Rask og riktig akuttbehandling er meget viktig! Målet er å begrense blødning fra leddbånd og leddkapsel så mye som mulig og dermed unngå hevelse. Det er denne hevelsen som er det største hinderet når man skal begynne opptreningen. Jo mindre blødning, dess raskere opptrening!

Den mest effektive måten å begrense blødningen er intensiv PRICE-behandling, hvor man benytter en ispose og et elastisk bind til å legge en trykkbandasje og kjøle ned ankelen. I tillegg heves ankelen over hjertehøyde og den skal ikke belastes.

I rammen til høyre kan du laste ned en detaljert oppskrift for akuttbehandling av en forstuet ankel. Skriv den ut og legg den i treningsbaggen. Pass på at du alltid har med deg en engangs ispose og et skikkelig elastisk bind.

Opptrening

Opptrening av ankelen kan starte når den akutte blødningen har stanset, det vil si etter 1-2 døgn. Opptreningen har flere mål. Først å oppnå normal bevegelighet og smertefrihet, så trene opp kontroll og styring av ankelleddet og endelig dernest å sikre at leddbåndet gror sammen igjen med normal funksjon og styrke. Oppvarmingen kan til å begynne med være passiv, for eksempel tøyningsøvelser i et varmt badekar, men bør så snart som mulig være aktiv, for eksempel på ergometersykkel. Syklingen gjøres da på lett belastning og med maksimal strekk og bøy i ankelen.

@Gazette Bok/NIMF 2002 @Gazette Bok/NIMF 2002

Øvelsesprogrammet bør inneholde bevegelighetsøvelser, styrkeøvelser og spesifikke øvelser for å trene opp balanse og kontroll. Øvelsene gjøres mer og mer krevende og mer og mer lik idretten man skal tilbake til etter hvert som funksjonen bedres.

Det vil være en fordel å få hjelp av en fysioterapeut med tanke på grundig instruksjon i opptreningsøvelser. Men fysioterapi bør begrenses til opptrening; det er ikke dokumentert effekt av ultralyd, elektroterapi, strøm, laser, eller andre liknende behandlingsmetoder.

Hvordan unngå nye skader?

Prognosen er etter en ankelskade er god. Leddbåndene gror som oftest sammen i løpet av noen måneder, og full funksjon kan i de fleste tilfellene oppnås i løpet av noen få uker dersom akuttbehandlingen er god.

En del pasienter, 10-20 %, får imidlertid vedvarende problemer etter en akutt ankelskade i form av stivhet og smerte eller instabilitet med stadige ankelforstuinger. En følge av ankelskader kan være redusert kontroll og balanse. Opptrening med balanseøvelser er helt avgjørende for å minske risikoen for nye skader. Slik trening bør gjøres nesten daglig i minst 10 uker for å oppnå normal funksjon.

I opptreningsperioden brukes tape eller ortose (støtteskinne) som støtte for raskere å kunne trene opp normal funksjon. Tape/ortose bør brukes hele perioden for å hindre nye skader, særlig på ujevnt underlag eller i andre situasjoner som kan medføre økt risiko. I venstre marg finner du mer informasjon om taping av ankelskader.