Forstuving av håndleddet

Fall på utstrakt hånd, vridning eller direkte slag mot av håndleddet fører som regel ikke til brudd, men til mindre skader på bløtdeler, leddkapsel og hevelse i håndleddet.

Når røntgenundersøkelse ikke viser tegn til skjelettskade kaller man det en forstuving og symptomene er beskjedne og forbigående. Symptomene er smerter, ømhet, hevelse og redusert bevegelighet i håndleddet.

Hevelsen, smerten og stivheten gir seg som regel etter noen dager, og det er ikke nødvendig å oppsøke legevakt.

Hvis det derimot er tegn til misfarging, kraftig hevelse, synlig feilstilling eller håndleddet ikke kjennes stabilt, bør man oppsøke legevakt for å få gjort en røntgenundersøkelse.

Dersom smertene og hevelsen ikke blir bedre i løpet av fem til syv dager, så er det også nødvendig med røntgenundersøkelse for å utelukke brudd. Behandlingen er PRICE-behandling akutt, smertestillende eller betennelsesdempende tabletter.

Det hjelper godt på smertene å stive av håndleddet med et elastisk bind eller ortose. Ortose eller tape kan også være nyttig når utøveren begynner å trene igjen. Prognosen er god og de fleste er i full trening igjen i løpet av én til to uker.

 

Fingerforstuving Forstuving av fingre er svært vanlig i ballidretter hvor man bruker hendene, som volleyball og håndball. Skaden skjer oftest gjennom støt mot en finger ved fall eller en ball som treffer forkjært på strak finger. Fingeren hovner opp, blir smertefull og øm å ta på, og den stivner på grunn av overstrekking av leddkapsel og leddbånd. Som ved forstuving av håndledd er det ikke nødvendig med lege- og røntgenundersøkelse hvis det bare er lett hevelse og ømhet og fingeren kan bøyes og strekkes. Hvis smertene er sterke, hevelsen er stor eller det er feilstilling eller instabilitet, gjøres røntgenundersøkelse for å utelukke bruddskade.

Behandlingen er PRICE-behandling akutt, NSAID-behandling og eventuelt støtte med tape i noen dager.

Det er ofte nyttig å tape den skadede fingeren til nabofingeren. Prognosen er god, selv om det kan ta lang tid før man kan bøye helt i leddet og hevelsen går helt tilbake. Treningen kan gjenopptas så snart smertene tillater det hvis man sikrer fingeren gjennom fingerkopling til nabofinger med tape.

 

Håndleddsbrudd

Fall på utstrakt hånd kan gi brudd gjennom enden av spolebenet (radius), som vist på røntgenbildet og tegningen til høyre. Dette er en vanlig skade hos snøbrettutøvere. Røntgenbildet viser den vanligste bruddtypen, Colles’ brudd, hvor der er såkalt bajonettfeilstilling. Bruddet fører til forkortning av spolebeinet, og leddflaten står i feil vinkel. Hvis bruddet gror slik, vil man miste bøye- og rotasjonsevnen i håndleddet og etter hvert få slitasjegikt i leddet.

Det er derfor meget viktig at bruddet blir satt riktig på plass og stabilisert i gips mens det gror.

Håndleddsbrudd gjør umiddelbart vondt, og forsøk på aktiv bruk av hånden er smertefullt og vanskelig. Diagnosen kan som regel stilles på grunnlag av den typiske feilstillingen, men røntgenundersøkelse må gjøres for å kartlegge bruddet nærmere.

Det samme skal man gjøre dersom det er tvil om det er et brudd. Behandlingen har som mål å gjenopprette så normal stilling som mulig, det vil si uten forkortning og uten feilvinkler. For å stabilisere bruddet legges en gips fra øvre del av underarmen og ned til håndknokene. Etter at bruddet er satt på plass og gipset, skal stillingen kontrolleres med nye røntgenbilder.

Dersom disse ikke viser at stillingen er normal, så skal pasienten henvises til spesialist for vurdering med tanke på operasjon. Man tar også nye røntgenbilder etter én og to uker for å kontrollere at bruddet ikke glir ut av stilling inne i gipsen.

Det er viktig å holde den nygipsede armen høyt de første dagene, for å motvirke hevelse i håndleddet. Det er også viktig å bøye og strekke i fingrene i gipsperioden, for å unngå tilstivning.

Gipsen fjernes etter om lag 5 uker, og gjenopptrening for å oppnå normal bevegelighet, styrke og funksjon kan da starte. Idrettsutøvere kan som regel gjenoppta alternativ trening en ukes tid etter at gipsen er lagt.

Ukompliserte brudd hvor man får gjenopprettet normale akser og lengde på spolebeinet, fører som regel til smertefrie og velfungerende håndledd, selv om håndleddet ofte vil vøre stivt og ømt opp mot ett år etter skaden. Vanskelige brudd kan gi betydelige feilstillinger og plager.

 

Brudd i båtbenet

Brudd i båtbenet er den hyppigste bruddtypen i håndroten. Som ved et håndleddsbrudd skjer skaden når utøveren faller og tar seg for med strak arm, som regel med hånden rotert utover.

Hos ungdommer og unge voksne kan det ved slike fall like gjerne være båtbenet som spolebenet som brekker, men siden brudd i båtbenet ikke gir synlig feilstilling, skjer det regelmessig at riktig diagnose ikke blir stilt med en gang.

Skaden gir umiddelbart smerter og det er vanskelig å bruke hånden. Ved undersøkelse er det ømt å trykke i den såkalte “snusdåsen”, det vil si området ved roten av tommelens mellomhåndsben. Vanlig røntgenundersøkelse vil ofte være normal de første dagene.

Derfor er vanlig praksis dersom det er mistanke om brudd på båtbenet å legge på gips selv om røntgenundersøkelsen er normal, og gjenta legeundersøkelsen etter 5-10 dager.

Hvis det fortsatt er mistanke om brudd i båtbenet, gjøres det ny røntgenundersøkelse, eller tilleggsundersøkelser med mer avanserte bildediagnostiske metoder som CT eller MR.

Hvis bruddet frakturen ikke er ute av stilling, kan det behandles med gips. På samme måte som ved håndleddsbrudd legges det en gips som går opp til albuen, men som også låser tommelen ut til det ytterste tommelleddet. På grunn av at blodtilførselen til båtbenet er dårlig skal gipsen normalt sitte på i minst 12 uker, noen ganger lengre. Røntgenudersøkelser brukes til å avgjøre om bruddet er helt grodd.

Aktive idrettsutøvere med brudd i båtbenet kan opereres for raskere å komme tilbake i full trening. Utøvere som behandles med gips kan drive alternativ trening fra få dager etter at gipsen er lagt. Hvis bruddet er ute av stilling, bør skaden uansett vurderes av spesialist med tanke på operasjon. Gipstiden er i slike tilfeller minimum 12 uker etter operasjonen.

 

Skitommel

Som navnet antyder, er skitommel en skade som oftest rammer skiløpere; både alpinister og langrennsløpere.

Skaden skjer som regel ved et fall på ski hvor utøveren holder rundt skitaven mens han faller, slik at det indre sidebåndet på tommelen settes på strekk og ryker.

Symptomet er smerter ved bevegelse av tommelen, og hevelse og ømhet når man trykker på innsiden av tommelens grunnledd. Ved mistanke om skitommel er det nødvendig med legeundersøkelse. Legen vil gjøre en spesiell test, det hvor tommelens sidebånd settes på strekk. Dersom testen gir smerter og man ikke er sikker på om leddbåndet er stabilt, skal pasienten undersøkes hos spesialist. Hvis leddbåndet bare er delvis røket, kan skaden behandles med gips i fire til seks uker. Hvis røntgenundersøkelsen viser at det er et lite brudd der hvor leddbåndet fester eller hvis tommelen ikke er stabil, skal skaden opereres, etterfulgt av gips i fem til seks uker.

Det er viktig å ikke overse slike skader; hvis tommelens grunnledd ikke er stabilt vil man miste kraften i grepet mellom tommel og pekefinger. Etter at gipsbehandlingen er avsluttet, bør idrettsutøvere brukes en tilpasset ortose for å sikre leddet når de gjenopptar trening.

Les mer om skader på hånd, håndledd og fingre i boka Idrettsskader (Roald Bahr/Sverre Mæhlum) Gazette Bok, Oslo.