LÅR

Muskelskader på låret er svært vanlige i idretter som fotball, håndball, bandy og ishockey. Lårskader kan deles inn i støtskader og strekkskader. Støtskader mot muskulaturen på for- og utsiden av låret (”lårhøner”) er vanlige i f. eks. fotball.

Men i motsetning til hva mange kanskje tror, blir musklene ikke bare skadet ved direkte kontakt. Strekkskader, som særlig rammer de såkalte hamstringsmusklene på baksiden av låret, er faktisk enda vanligere! Disse skjer som regel i forbindelse med maksimale spurter, og er derfor også den vanligste skaden blant sprintere.

Blant fotballspillere på elitenivå er det i dag godt dokumentert at hamstringstrekk er den vanligste skaden; om lag en fjerdedel av alle akutte skader er strekkskader av hamstrings. Hamstringstrekk kan også ta lang tid å lege.

Og har man først fått strekk en gang, er det lett å få nye skader samme sted. Det betyr at det er flere spillere som er borte fra trening og kamper på grunn av hamstringstrekk enn f. eks. kne- og ankelskader.

Risikoen for strekkskader er mindre om man har varmet opp skikkelig før man setter i gang med spurter eller andre former for maksimale anstrengelser som f. eks. skudd. Bevegelighetstrening har imidlertid ikke vist seg å forebygge strekkskader.

Spesifikk eksentrisk styrketrening av hamstringsmuskulatur har imidlertid vist seg å ha god effekt.




Denne websiden krever Adobe Flash Player installert. Klikk på knappen under for å få siste versjon av Flash Player.

Get Adobe Flash player

Strekk- og støtskader kan ramme både forsiden og baksiden av låret. Det vanligste er likevel at støtskadene rammer forsiden av låret (”lårhøne”) og strekkskadene baksiden av låret (”hamstringsstrekk”).

Strekkskader på forsiden (”quadricepsstrekk”) og støtskader mot setemuskulatur eller hamstringsmuskulaturen på baksiden skjer likevel av og til.

Hamstringstrekk

Strekkskader på baksiden av låret er vanlige, særlig blant utøvere i idretter som fotball og blant sprintere. Skaden består av en overrivning dypt inne i muskelen, i overgangen mellom muskel og senevev.

Hamstringsmusklene består av tre ulike muskler, semimembranosus, semitendinosus og biceps femoris.

Alle disse musklene kjennetegnes av lange sener som ligger dypt inne i muskelen langs hele muskelens lengde og skadene kan skje hvor som helst i overgangen mellom disse og muskelfibrene.

Det er oftest det lange hodet til biceps femoris, som vist på figuren, hvor skadene skjer.

Utøvere som tidligere har hatt tilsvarende skader tidligere er klart mer utsatt for nye skader enn andre; de har 12 ganger økt risiko! Risikoen øker også med økende alder, uavhengig av om utøveren har hatt hamstringstrekk tidligere. Utøvere med tidligere skader og eldre spillere er derfor en særlig viktig målgruppe når det gjelder forebyggende trening.

Hamstrings er som all annen muskulatur velforsynt med blodårer, og i det ødelagte vevet rives blodårene over samtidig med muskelfibrene. Siden skadene skjer under full aktivitet, mens blodstrømmen til muskelen er maksimal, blør det derfor ut i muskulaturen med det samme skaden skjer.

Slike blodansamlinger (hematomer) kan bli derfor bli betydelige, hvis det ikke gis effektiv førstehjelp med trykkbandasje som reduserer blødningen.

En hamstringstrekk gir umiddelbart sterke smerter, nærmest som om noe hugger til bak på låret, og utøveren må umiddelbart gi seg med betydelig nedsatt kraft og fart. Ofte vil utøveren bare klare å hinke videre mens han forsøker å bremse farten.

Diagnosen stilles gjennom legeundersøkelse, hvor der er lokal trykkømhet over det skadde området og nedsatt kraft ved funksjonsundersøkelse. MR-undersøkelse kan være aktuelt for å kartlegge skadens omfang, særlig dersom det er mistanke om at sene er revet løs fra sitteknuten helt opp mot setet.

I slike sjeldne tilfeller kan det være aktuelt med kirurgisk behandling, noe som i så fall bør gjøres i løpet av de første to ukene etter skaden.

Men i de fleste tilfellene er behandlingen opptrening hos fysioterapeut med gradvis økende belastning, etter en innledende periode med PRICE-behandling de første to døgn. Treningsprogresjonen må følges nøye, helst i samråd mellom fysioterapeut og trener. For tidlig tilbakegang til eksplosive idretter gir høy risiko for å lå opp skaden igjen.

Men ellers er prognosen god; ved mindre skader kan utøveren være tilbake i trening etter et par uker, men skaden fører ofte til lengre fravær fra idretter som krever eksplosiv muskelbruk.

 

Støtskader (”Lårhøne”)

Støtskader mot lårsmuskulaturen (quadriceps) er vanlige i alle kontaktidretter, som f. eks. fotball hvor de utgjør opp mot hver sjette skade. På samme måte som hamstringstrekk fører de til umiddelbar blødning inne i muskelen, men det som avgjør hvor lang tid det vil ta etter skaden er ikke bare hvor stor blødningen er.

Dersom det er skade på senehinnen rundt muskelen kan blodet slippe ut av muskellosjen minste motstands vei – oftest distalt mot kneet – og fordeler seg mellom losjene uten å gi øket losjetrykk, smerte eller nedsatt bevegelighet. Rehabiliteringen går da tilsvarende raskere. Dette kalles for intermuskulære skader.

Men dersom muskellosjen er intakt og blodansamlingen (hematomet) ikke slipper ut, er det risiko for at muskellosjen fylles opp med blod og trykket øker.

Dette kalles for intramuskulære skader og disse kan være svært smertefulle; muskulaturen kan være bretthard. Etter hvert er det fare for at kan hematomet bli organisert og eventuelt forkalkes. Denne tilstanden kalles myositis ossifikans og er en fryktet bivirkning etter muskelskader.

Diagnosen er enkel å stille på bakgrunn av sykehistorien; et støt mot låret umiddelbart fulgt av smerter, etter hvert betydelig hevelse og nedsatt funksjon. Etter et par dager ses gjerne bloduttredelser i underhuden nedenfor skadestedet ned mot kneet dersom blødningen slipper ut av muskellosjen.

Dersom kneet ikke kan bøyes mer enn 90° dagen etter skaden, er det et tegn på at blødningen er stor og begrenset til muskellosjen (intramuskulær).

Akuttbehandlingen skjer etter PRICE-prinsippet, og det er viktig å komme til tidlig for å begrense blødningen. Ved støtskader mot forsiden av låret bør PRICE-behandlingen gjøres med hofte og kne i bøyd stilling som vist på tegningen.

Denne stillingen fører til øket mottrykk inne i den skadede muskelen og bidrar til å redusere blødningen. Det gjør igjen at det blir lettere å oppnå normal bevegelighet når en skal begynne opptreningen.

Ved større skader kan det lønne seg å vente fire til fem dager før man begynner med aktive øvelser, men etter mindre skader kan rehabiliteringen starte etter to til tre dager. Opptreningen hos fysioterapeut følger samme prinsipper som for hamstringskader, men øvelsene er laget for quadriceps i stedet for hamstrings. V

ed større intramuskulær blødning kan det ta lang tid å komme tilbake – ofte 6-12 uker. En intermuskulær blødning derimot kan leges i løpet av et par uker.

Les mer om lårskader i boka Idrettsskader (Roald Bahr/Sverre Mæhlum) Gazette Bok, Oslo.

Se alle artikler >