Senter for idrettsskadeforskning

Hovedinnhold på siden

Informasjon om prosjekttittel 'MR gir ingen tilleggsverdi, utover anamnese og kliniske undersøkelser alene, for å predikere tid til retur til idrett etter akutte hamstringsskader – en prospektiv studie'

MR gir ingen tilleggsverdi, utover anamnese og kliniske undersøkelser alene, for å predikere tid til retur til idrett etter akutte hamstringsskader – en prospektiv studie

Detaljer om prosjektet - kategori Detaljer om prosjektet - verdi
Prosjektstatus: Published
Prosjektleder: Arnlaug Wangensteen
Veileder(e): Johannes Tol, Roald Bahr
Medarbeider(e): Emad Almusa, Sirine Boukarroum, Abdulaziz Farooq, Bruce Hamilton, Rodney Whitely

Beskrivelse

Bakgrunn for studien: Bruken av MR etter akutte hamstringsskader har økt betraktelig det siste tiåret.  Hvorvidt MR kan bidra til å presist anslå tid til retur til idrett (RTI) er derimot omstridt og tilleggsverdien av MR for å predikere RTI, utover anamnese og kliniske undersøkelser, er ikke undersøkt.

Formål: Å undersøke verdien av anamnese og kliniske undersøkelser alene, og tilleggsverdien av MR, for å anslå tid til RTI etter akutte hamstringsskader hos mannlige idrettsutøvere.

Metode: I denne prospektive studien, ble konkurranseutøvere (n=180) inkludert mellom januar 2011 og juni 2014. De gjennomgikk standardisert anamnese, kliniske undersøkelser og MR undersøkelser innen 5 dager etter skade. Utøverne ble fulgt inntil RTI, registrert som antall dager. Ved bruk av to statistiske modeller (multiple regresjonsmodeller), undersøkte vi den uavhengige sammenhengen mellom anamnese og kliniske undersøkelser og tid til RTI, samt tilleggsverdien av MR.

Resultater: I den første statistiske modellen med bare anamnese og klinisk undersøkelser forklarte den endelige modellen 29% av den totale variansen i tid til RTI. Når vi la til MR i den andre statistiske modellen, økte regresjonskoeffisienten (R2) fra 0.290 til 0.318, noe som betyr at denne modellen forklarte 31.8% av den totale variansen i tid til RTI, det vil si at tilleggsverdien av MR kun 2.8%.

Konklusjon: Det var stor individuell variasjon i RTI blant utøverne, uavhengig av alvorlighetsgrad. Tilleggsverdien av MR for å anslå tid til RTI, utover anamnese og kliniske undersøkelser alene, var svært begrenset. Videre fant vi at kun anamnese og kliniske undersøkelser også hadde en relativt svak prediktiv for RTI, og førstegangsundersøkelser er trolig ikke er nok for å presist kunne anslå når tid utøveren er klar for å returnere til full idrettsdeltakelse. Denne studien gir ingen grunnlag for rutinemessig MR etter akutt hamstringskade. Det bør imidlertid presiseres at individuelle vurderinger alltid bør utføres, og ved for eksempel mistanke om en total ruptur, er MR undersøkelse indikert.